« Tillbaka

Storvildtjakt i Makuya

På mine ti jaktsafarier til Afrika har jeg aldri jaktet i vakrere terreng, hatt slik en betagende utsikt fra mitt telt, mottatt slik en flott service, fått servert slik en herlig mat eller hatt slik en spennende jaktopplevelse. Før første jakt dag var over hadde vi hatt nærkontakt med både bøfler og elefanter, vi hadde vandret i timevis og fått se "trackerene" imponere med sine ferdigheter og følt villmarkens storslagenhet.

Allerede andre jakt dag var konfrontasjonen et faktum etter en vellykket smygjakt tross vindens manglende samarbeidsvilje. På 30 meters hold i godt skjul betraktet vi den gamle elefant oksen som nøt trærnes frodighet ved "Luvuvhu" elvens bredder, der Kruger Parken og Makuya Reservatet møtes. Intetanende nøt den sin trygghet ved elven så alt for nære Kruger Parken og vårt håp svant hen da han tuslet ned til elven for å slukke sin tørst. Noen herlige minutter passerte mens vi betraktet hans etterhvert økende skepsis for lukten vår som den flakkende vinden rolig bar med seg. Til vår overraskelse og lettelse senket han snabelen, snudde seg vestover og vandret innover i Makuya Reservatet igjen, han burde ha vadet over elven og gjort Kruger elefant av seg, men nå fjernet han seg, fortsatt misstenksom, sakte fra elvens trygghet og vi fulgte tett på.

Etterhvert fant den gamle oksen roen igjen og mesket seg uhemmet av trærne på sletten innenfor da han brått ble klar over vårt lille "selskap" som med all forsiktighet hadde tatt stilling 20 meter unna og klargjort seg for aksjon. Vi betraktet hverandre et par små sekunder før den oliven store 500 Nitro Express kulen nådeløst entret hans panne litt for høyt til å senke ham der og da. Han hev seg rundt mot venstre i et fluktforsøk, men registrerte nok aldri kulen fra venstre løp som fant veien inn til hans hjerne, han kollapset umiddelbart med bakbena først slik elefanter gjør for vellykkede hjerne skudd.

En sådan hendelse passerer ikke uten en viss ettertanke, og med respekt, verdighet og ydmykhet tok vi oss god tid ved hans side før fotografering og "skinning". Land Cruiseren nærmet seg nok til at vi svakt kunne høre motorens jevne gang, men den ble brått overdøvet av "elefant-trompet", varselrop og bilhorn. Vi oppfattet umiddelbart situasjonen og kom oss unna i all hast like før den nyankommende unge elefanthannen med voldsomhet "angrep" sin falne mentor så støvskyen stod og trærne ristet.

Bak skrenten under de store trærne ved "Luvuvhu" elvens bredder søkte vi sikkerhet der den gamle oksen tidligere hadde hatt sin trygghet og med dunkende puls ventet vi lenge nok til å våge en stor runde tilbake til der vi sist hadde hørt kaoset fra bilen. Om det var "bil-laget" eller oss som ble mest lettet for å se hverandre i god behold er ikke godt å si, men gleden ble raskt avdempet da den unge "askarien" fortsatt holdt stand ved sin "sovende" mentor.

Det var spennende 10 - 15 minutter på planet av bilen med børsa klar i påvente av nytt angrep, viltvokteren hadde gitt klarsignal til å stoppe et eventuelt angrep, men den unge oksen dristet seg kun til vage utfall og unnlot klokelig et dedikert angrep. Som en "ånd" var han brått borte.

Kvelden ble sen og dagslyset svant hen før vi ankom campen med en baktung "Land Cruiser" etter tidkrevende skinning og krevende kjøring i ulendt terreng. Sjeldent har "After Hunt" pilsen smakt bedre og det ble en sen kveld rundt det knitrende leirbålet, med latter, prat og ettertanke fra en i overkant spennende jakt opplevelse. Vi undrer fortsatt på hvordan den unge "askarien" så målrettet og så lenge etter kunne vite min "ugjæring" og sin "mentors" ulykkelige skjebne.

Under telt verandaen kunne jeg i de sene kveldstimene se honning grevlingen romstere og "geneten" sitte stille for sitt bytte, hver natt sovnet jeg kun adskilt fra stjernene med teltets myggnetting, hver morgen ble jeg vekket med rykende fersk kaffe, vi nøt lange turer i Makuya`s villmark og overrasket løvene ved sitt matfat, vi gledet oss over bøflene og flodhestenes nærvær og med ørnens utsikt betraktet vi  fargesprakende solnedganger fra klippekanten over "Luvuvhu" elven der Kruger og Makuya møtes.

Jeg har alltid søkt nye områder for mine jakter, men Makuya er for meg stedet jeg vil vende tilbake til, et for meg bortgjemt afrikansk jakt paradis.

Norsk jeger, Makuya 

Erbjudande på jaktresor

Gör som 1000-tals andra jägare

Anmäl dig till nyhetsbrevet och få rese erbjudande samt jaktrelaterade nyheter direkt i inkorgen

  • Erbjudande på jaktresor
  • Information om jakt i utlandet
  • Exklusiva återbudsresor